Richmond, Melbourne: der lille Saigon møter MCG

En lørdag i Richmond kan starte med en banh mi til 53 kroner på Victoria Street – den typen du spiser lent mot en butikkfasade fordi køen allerede har lært deg ydmykhet. Innen lunsj kan du befinne deg i en ombygd lagerbygning med et glass naturvin i hånden, og til kvelden blir du feid nedover Swan Street sammen med skjerfkledde fotballfans på vei til MCG. Det er trikset her: Richmond velger ikke én personlighet. Det holder fire handlegater, et idrettsanlegg og en hel haug med migrantkjøkken i den samme litt rufsete jakken.

Hva Richmond er kjent for

Richmond bærer historien sin på rekkehusfasaden og gidder aldri helt å skjule sømmene. I et århundre var det et slitent og industrielt område, en arbeiderforstad med garverier, støvlefabrikker og den typen arbeid som etterlater et sted med et praktisk ansikt. Så endret vietnameserne som ankom på slutten av 1970-tallet, Victoria Street for alltid, og Little Saigon tok form: fluorescerende, støyende, dypt nyttig. Senere kom renovererne, loftsleilighetene, bryggeriene, vinbarene, stedene som fikk gamle skur til å føles som et konsept. Resultatet er ikke ett Richmond, men flere – sydd sammen av trikkelinjer og appetitt.

Victoria Street er den høylytte, stripen som fikk matskribenter til å sende folk hit i utgangspunktet. Den består av pho-damp, kolonialhandlere stablet til taket, og den stødige koreografien til folk som vet nøyaktig hva de kom for. Swan Street er slagåren på kampdager, der folkemengden strømmer før en AFL-kamp, og der de nyere vinbarene og greske delerettstedene har slått seg ned. Bridge Road, en gang handlegaten for outlet-shopping, har beveget seg mot restauranter og gin. Church Street har et stillere grep om kaffebrennere og uavhengige butikker. Forstadens sjarm er ikke at den er polert; det er at ingen later som om noe.

Og så er det idrettsanlegget, som gir Richmond en andre puls. MCG, AAMI Park og Australian Open-arenaene ligger så nært at forstaden kan føles som en foajé for byens største ritualer. På kampdager endrer stemningen seg fra minutt til minutt. Om morgenen er det barnevogner og kaffekopper. Om ettermiddagen er det øl før kampen og folk i lagfarger. Om kvelden er det konsertgjengere og sene bordbestillinger, og den svake følelsen av at alle har bestemt seg for å bli ute ett stopp lenger enn planlagt.

Hvor du skal spise & drikke

Start på Victoria Street og ikke overtenk det. Richmond belønner den ukompliserte eateren, personen som vil ha lunsj som kommer raskt og smaker som om noen mente det. Nhu Lan Bakery på 152 Victoria Street er den mest berømte banh mi-stoppen, og grunnen er åpenbar så snart du biter gjennom brødet: svinekjøtt, postei, syltet gulrot, sprøtt brød, rundt 53 kroner, og en kø som jevnlig renner ut på fortauet. Det er ikke affektert. Det prøver ikke å være det. Det er akkurat den typen smørbrød som får deg til å omorganisere dagen.

Noen dører og noen beslutninger senere trekker I Love Pho på 264 Victoria Street de trofaste inn med en ren, lagdelt biffkraft som smaker som om den har vært overvåket nøye. Pho Hung Vuong er den tradisjonelle skålen lenger nede i gaten, et av de stedene som bygger sitt rykte ved å holde seg i ro mens forstaden forandrer seg rundt dem. Og når du vil ta en pause fra den vietnamesiske rundturen uten å forlate stripen, bringer Pacific Seafood BBQ House på 240 Victoria Street travel kantonesisk grillmat og Peking-and til bordet – et bevis på at Richmonds appetitt er bredere enn stikkordene.

Så er det restaurantene som minner deg på at Richmond også kan være polert uten å miste motet. Minamishima like ved Bridge Road er av mange ansett som Melbournes fineste sushi, en intim omakase-bar der kokk Koichi Minamishima arbeider med lokal sjømat og fisk fløyet inn fra Tokyos Toyosu-marked. Det er den typen rom som får deg til å senke stemmen uten å bli bedt om det. Anchovy på Bridge Road serverer moderne, regional vietnamesisk mat med sin egen enkelt-opprinnelses-fiskesaus, som er akkurat den typen detalj som høres pirkete ut helt til tallerkenen lander og du innser at noen faktisk har tenkt på smak. Vlado's har grillet premium biff på Bridge Road siden 1964, familiedrevet og sta på beste måte – en påminnelse om at lang levetid fortsatt kan være en form for smak.

Swan Street bringer en annen type bord. Feast of Merit på 117 Swan Street serverer midtøstenske deleretter på en takterrasse med uttrekkbart tak og kanaliserer overskuddet til YGAPs fattigdomsbekjempelse – et sjeldent eksempel på at en god sak og en god lunsj ikke opphever hverandre. Bahari på Swan Street anretter moderne gresk, inkludert saganaki, på en måte som passer forstadens vane med å blande komfort med litt bravur. Richmond, på sitt beste, er et sted der lunsj kan koste 53 kroner eller være omakase, og ingen av delene føles malplasserte.

Når det gjelder drikking, har forstaden lært å spre innsatsene. Mountain Goat Brewery på 80 North Street har brygget her siden 1999 – et nyttig anker hvis du vil ha øl ved kilden. På den nyere siden av regnskapet lener Clover seg mot fransk, Lilac Wine handler fra et røft lager med vinyl på platespilleren og franske bistroretter, og Bowerbird på Bridge Road skjenker fra over 70 viktorianske giner. Richmonds natteliv trenger ikke å rope for å være travelt; det trenger bare et rom, en disk og en grunn til å bli.

Gå ut

Richmond etter mørkets frembrudd er bygget på to spor: den gamle pub-som-livescene-tradisjonen, og den nyere vinbar-vanen med å få alle til å sitte tettere sammen. Ankeret er naturligvis Corner Hotel på 57 Swan Street, en ombygget pub fra 1800-tallet som har vært et livemusikksted siden 1940-tallet og fortsatt er et av landets mest legendariske rom. White Stripes skal ha jobbet frem Seven Nation Army-riffet under en soundcheck her i 2003, og U2 filmet senere i bandrommet og på taket. I underetasjen er det klebrige konsertgulvet; oppe er det en ølhage med byutsikt. Det er et skikkelig Melbourne-rom – det vil si at det har sett ting og skryter ikke av dem.

Hvis du vil ha en kveld med litt mer terrasse og litt mindre volum, har Swan Street alternativer som forstår oppgaven. Harlow vikler en takterrasse rundt pubformelen med DJ-er og byutsikt. Fargo & Co, i en tidligere bank, spenner seg over to etasjer med en stor takterrasse og bunnløse brunsjer. Union House gjør den polerte pub-greien med en takterrasse og en håndverksølliste – en høflig måte å si at de vet hvordan man vertskap for en lang runde.

Vinbargjengen har også slått seg til ro. Clover er den fransk-orienterte – raffinert småretter og den typen belysning som smigrer både mat og samtale. Lilac Wine er røffere, lagerfødt, med vinyl på platespilleren og franske bistroretter som passer rommets lett opprørske stemning. Bowerbird er gin-spesialisten, og det faktum at de skjenker fra over 70 viktorianske giner forteller deg nøyaktig hvor seriøst Richmond kan ta en drink uten å holde tale om det.

Ting å gjøre

Den største attraksjonen er fortsatt en kamp på Melbourne Cricket Ground. Selv om du aldri har sett australsk fotball før, er en AFL-kamp på ’G’ Melbournes definerende ritual, og billetter til alminnelig inngang er ofte billige. Gå gjennom Yarra Park med publikum fra Richmond eller Jolimont stasjoner, og forstaden forandrer seg i periferien: snacks i hånden, skjerf rundt halsen, alle beveger seg i samme retning med selvtilliten til folk som vet hvor portene er. På dager uten kamp tilbyr stadion omvisninger og huser National Sports Museum. Det er verdt å se stedet når det er stille, om ikke annet for å forstå hvor mye støy det er bygget for å romme.

Ved siden av huser AAMI Park A-League-fotball og rugby, og Australian Open-arenaene er en kort spasertur unna, noe som betyr at Richmond får bo ved siden av flere av Melbournes største idrettsstemninger på én gang. Den nærheten betyr noe. Den gir forstaden en konstant summing, selv på vanlige dager, som om byens store ritualer alltid blir øvd inn like utenfor bildet.

Utenom idrett er Richmond best utforsket til fots som en spise- og rusletur. Gå på Victoria Street, jobb deg deretter gjennom Bridge Roads butikker og Church Streets kaffebrennere. Lørdag morgen setter Gleadell Street Market like ved Bridge Road – i drift siden 1873 – opp boder med frukt, grønnsaker og krimskrams med den typen skrøpelige, gamle Melbourne-følelsen som får deg til å senke farten enten du hadde tenkt det eller ikke. Main Yarra Trail går langs elven på Richmonds vestside for en tur eller sykkeltur mot byen eller ut mot de østlige forstedene, noe som er praktisk hvis du må brenne av den andre banh mi-en eller bare vil ha en pause fra asfalt og prat.

Og hvis du tilfeldigvis er her i slutten av januar, fyller Victoria Street Lunar (Tet)-festivalen Little Saigon med løvedanser, matboder og mengder av folk. Det er stripen på fullt volum, nabolaget som snakker alle språkene det lagrer i kjøkkenene sine.

{{ATTRAKSJONER}}

Shopping & markeder

Bridge Road bygget Richmonds shoppingrykte som Melbournes fabrikkutløpsgate, en omtrent én kilometer lang strekning med outlet-mote og interiørartikler mellom Punt Road og Church Street. Den er roligere enn den var i storhetstiden som outlet-gate, og ærlig talt er ikke det en tragedie. Mye av stripen har beveget seg mot restauranter og barer, noe som betyr at shoppingen er mindre hektisk og mer selektiv. Jakten på kupp fungerer fortsatt best på ukedager før folkemengdene, når du faktisk kan se på en stativ uten å bli dyttet av en fyr i poloskjorte som har bestemt at i dag er dagen for et kupp.

Blant forretningene finner du SisterWorks på 296 Bridge Rd, en ideell butikk som selger interiørartikler og håndverk laget av innvandrerkvinner og flyktninger. Det er den typen sted som gir en handlegate samvittighet uten å gjøre et stort nummer ut av det. Swan Street tar seg av den uavhengige enden av detaljhandelsspekteret, og Avenue Bookstore på 91 Swan St er det lokale ankeret: en godt likt bokhandel som gjør det gode bokhandler gjør – får deg til å føle at du har vandret inn i en samtale som allerede er i gang.

På Victoria Street er trekkplastrene de asiatiske dagligvarebutikkene – store, rimelige og stappfulle av alt fra sitrongress til levende sjømat, ideelt om du lager mat selv eller bare nyter gleden ved å velge din egen middag fra en vegg av nudler og sauser. Bydelens handelsliv gir mer mening når du aksepterer at Richmond ikke prøver å være én ting. Det er et sted hvor du kan kjøpe en bok, en gin, en fiskesaus og et fotballskjerf uten å bytte nabolag.

Hvor du bør bo i Richmond

Richmond er en smart, rimelig base hvis du verdsetter å være nær sport og mat framfor å sitte innenfor CBD. Swan Street, motsatt Richmond Station, er den mest praktiske lommen. Den gir deg en kort spasertur til MCG og AAMI Park og en 10-minutters trikketur til byen, med restauranter og puber rett utenfor døren. Den bekvemmeligheten har en pris i støy, spesielt på kamp- og konsertnetter, så lette sovere bør vite hva de går til.

For en roligere følelse, byr gatene rundt Bridge Road og de bladfylte boligområdene mot Church Street på ro uten å gå glipp av liv, samtidig som du fremdeles kan gå til alt. Prismessig ligger Richmond generelt under CBD og glitrende South Yarra, noe som gir god verdi for den sentrale beliggenheten. Området passer spesielt godt hvis du vil ankomme, slippe bagasjen og umiddelbart velge mellom pho, en pub eller en pre-match-øl.

Transport

Richmond er en av Melbourns best tilknyttede forsteder, omtrent 3 km øst for CBD. Richmond stasjon er et viktig knutepunkt hvor flere forstadsbaner møtes, så nesten alle bytog stopper her; East Richmond og West Richmond stasjoner betjener forstadens kanter, og North Richmond ligger øverst på Victoria Street. Tog når Flinders Street på omtrent fem minutter, som er så problemfritt som Melbourne kan tilby.

Trikker dekker hovedgatene: rute 70 går langs hele Swan Street fra Flinders Street, rute 78 går nord–sør langs Church Street, og rute 109 går langs Bridge Road inn til byen og ut til Box Hill. Hele forstaden er flat og svært gangvennlig, og du kan krysse Yarra Park til fots til MCG. Hvis du skal til flyplassen, ta omtrent 30–40 minutter med bil eller taxi/rideshare til Melbourne lufthavn (Tullamarine); det går ikke tog, men SkyBus går fra CBD en kort trikketur unna.

Richmond er den typen forstad som gir mening så snart du slutter å be den oppføre seg som et postkort. Den er praktisk, livlig der den må, og veldig god til å mette deg. Det er som regel nok.